Torsdag 21. januar 2016 gikk søknadsfristen ut for den nye norske insentiv-ordningen for film. Det er satt av 45 millioner kroner fra Statens side. Men nå er utfodringen, som de fleste hadde forutsett. Potten som er satt av er altfor liten.
Staten skal tilbakebetaler 25 prosent av de produksjonskostnadene en filmprosjekt bruker i Norge, noe som tilsvarer ca momsutlegget Årsaken til at Staten setter av penger er antatt verdiskapning rundt en stor filmproduksjon uansett vil overgå disse 25 prosentene i form av lønn til norske arbeidere, leie av utstyr, overnatting, matservering og andre servicefunksjoner, for ikke å snakke om markedsføring av Norge, både som filmland, og som reisemål.
En slik ordning finnes i alle land som trekker større internasjonale filmproduksjoner. Og nå er Norge så vidt igang, med den nylig påbegynte Snømannen-innspillingen som kommer til Rjukan 1.-15. mars.
Snømannen-produksjonen er en av fire prosjekter som har søkt insentivmidler. Skal Snømannen få dekket alt de søker om, vil antakelig hele 45-millioners-potten gått med.
Utfordringen er at ytterligere tre produsenter har søkt: Norske Rubicon og Yellow Bird til to TV-serier, henholdsvis "Skuespilleren" og "Okkupert II", som er oppfølgeren til TV2-serien etter en idé av Jo Nesbø, som har fått stor oppmerksomhet.
Dessuten har amerikanske Paramount Pictures søkt, gjennom det norske produksjonsselskapet TrueNorth Norway, om midler til prosjektet «Downsizing», med Matt Damon, Reese Witherspoon og Alec Baldwin aom aktuelle i castingen. Til sammen har disse prosjektene budsjetter på 384 millioner kroner. 25 prosent av dette blir 96 millioner, melder VG på sine nettsider.
Norsk Filminstitutt (NFI) skal nå i seks uker gå gjennom søknadene og se om de oppfyller insentivkravene. Deretter skal NFI-direktør Sindre Guldvog innstille til kulturdepartementet hvordan støtten skal fordeles. Det som i virkeligheten står på spill, er den praktiske troverdigheten – og dermed fremtiden – til Norge som et attraktivt land for filminnspillinger, skriver Jon Selås i VG.
Norge kan fort bli bli kjent som et land med et alt for trangt nåløye til å tiltrekke seg mange nye filmer. Sprer man de 45 millionene tynt på alle fire – risikerer man at Norge blir kjent som en gjerrig og uforutsigelig film-vert. Og det er like negativt, mener Selås.
Arbeiderpartiets Arild Grande – Filmmeldingens saksordfører – foreslår rett og slett å øke rammene allerede i revidert statsbudsjett i mai. Incentivordningen må bli rettighetsstyrt i stede for rammestyrt, skal film-Norges viktigste Hollywood-agn fungere etter hensikten, skriver Delås.
