Filminnspillingen av den kommende norske storfilmen om Gunnar «Kjakan» Sønsteby, «Nr. 24», er i full gang i Rjukan sentrum.
Filmselskapet Motion Blur sperret av parkeringsplassen ved NAV-bygget der en av O-Typene, Månaveien 9, er plukket ut til bruk i en sentral scene i filmen. Et femtitalls personer mysser rundt i området med hver sine oppgaver mellom opptak.
Kristian Strand Sinkerud er en av fire drevne produsenter på denne filmen, sammen med porgrunnsmannen Terje Strømstad, Espen Horn og John M. Jacobsen. Sinkerud har stått bak en rekke TV- og filmproduksjoner produksjoner som «Amundsen», og nylige filmer som «Troll», «Kadaver» og den ferske julefilmen spilt inn på Rauland «Så var det jul igjen». Alle for øvrig sammen med medprodusent Espen Horn, som sist jobbet med krigsfilm som produsent på Harald Zwarts «Den 12. mann».
På julefilmen jobbet de også sammen med Terje Strømstad som er mest kjent for Tommy Wirkola-produksjoner som Kill Buljo og Død snø blant annet. John M. Jacobsen er en av ringrevene i norsk film, også med god rjukankunnskap som produsent for TV-serien Kampen om Tungtvannet og filmer som Max Manus, Børning-filmene, Trolljegeren og til og med Veiviseren. Man kan trygt si at det er et drevent lag bak den nye filmen.
– Vi er nå i de siste par ukene med innspilling, og det har gått veldig bra. Og vi avslutter her på Rjukan, der det hele startet, med å filme historiske scener, og så skal vi kanskje spille inn et par scener til i Oslo senere. I slutten av neste uke så begynner klippeprosessen, og så har vi begynt å glede oss til å vise resultatet på kino i oktober, opplyser Sinkerud.
Filminnspillingen har foruten på Rjukan foregått i Oslo, og Litauen, som har illudert Oslo fra krigsårene.
– Det har gått veldig fint hele veien. Det er jo en film der vi følger Gunnar Sønsteby gjennom hele krigen. Så vi skal gjennom mange årstider. Vi skal på en måte reise rundt med ham og han skal møte mange mennesker. Så det har vært en spennende og krevende produksjon, sånn sett, fordi det er så bredt og stort. Og dette er jo en film som vi filmer også på 35 mm-film også, og det gjør man jo veldig sjeldent nå. Før laget man jo all film på det, men nå er det jo video, der selv de beste spillefilmene også blir laget digitalt. Men når man da filmer på 35 mm film, så er det ekstra viktig at ting sitter når vi først trykker på record-knappen, for det koster mye mer å gjøre omtak.
– Ja, det har vært et langt arbeid med manus for å finne de tingene som vi mener forteller historien, og liksom finne essensen av Gunnars Sønsteby. Men vi har et fantastisk manus skrevet av Erlend Loe etter et originalmanus av Espen von Ibenfeldt.
Manuset er skrevet av store filmnavn som Erlend Loe, Christopher Grøndahl og Vibeke Idsøe.
– Men jeg vil jo si at en ting som er kanskje nytt da i forhold til andre norske krigsfilmer er at vi følger også Gunnar etter krigen. Han har jo vært instrumentell i arbeidet og informasjonsarbeidet etter krigen. Han reiste jo rundt på hundrevis av skoler og snakket om prisen av å ha et demokrati. Og det tror vi gir et litt nytt perspektiv på en krigsfilm enn det du kanskje har sett tidligere. Og kanskje et viktig perspektiv. Personlig så har jeg sett denne filmen med nye briller etter at ting begynte å skje i Europa.
Dette blir en stor nasjonal kinolansering, som vel den største norske filmen i år. Og hvor filmen går videre det blir et økonomisk spørsmål. For eksempel «Kampen om Narvik» (red.anm. som også ble delvis spilt inn på Rjukan) havnet med stor suksess på Netflix etterpå. Og det er en partner som vi jobber mye med. Men det får vi se på. Vi skal nok sørge for at filmen blir godt distribuert! Men kort og greit, kom dere på kino i høst!
