fbpx

Laks på land i utlandet også

Radio Rjukan11. september 201611min

Laks i kjempetanker kan true norsk eksport
ØYSTEIN KLØVSTAD LANGBERG
OPPDATERT: 05.OKT. 2012 17:16  PUBLISERT: 05.OKT. 2012 10:49

Om en uke begynner Thue Holm å fylle 13 enorme bassenger med laks. De største har en diameter på 15 meter, er 6 meter dype og har plass til 22 000 laks på 4,5 kilo.
FOTO: Jon Hauge
3

Danske Langsand Laks har brukt 35 millioner kroner på å bygge anlegget for land-basert lakseoppdrett. – I Norge hadde prisen vært nær det dobbelte, sier prosjekt-koordinator Thue Holm.
FOTO: Jon Hauge
3

Langsand Laks vil markedsføre laksen som miljøvennlig og bærekraftig og tror forbrukerne er villige til å betale ekstra for det.
FOTO: Jon Hauge
3
I Danmark, Canada, USA og Kina starter selskaper nå å produsere laks i enorme tanker på land. – Norge har låst seg fast i sjøbasert oppdrett, sier professor.

 
Når danske Langsand Laks til våren selger den første laksen, blir den markedsført som miljøvennlig og helt fri for luseproblemene som har hjemsøkt norske oppdrettere.

– Det er fullstendig vanvittig å se dette anlegget i full skala. Det er nesten vanskelig å fatte at vi har fått det til, sier Thue Holm og ler.

Han står utenfor den 3400 kvadratmeter store produksjonshallen til Langsand Laks i Hvide Sande på den danske vestkysten. Inne i bygningen er arbeiderne i ferd med å legge siste hånd på verket. Om ti dager skal den første fisken svømme rundt i de enorme saltvannstankene som fyller hallen. I mars er den første laksen etter planen klar for verdens middagsbord.

– Dette er det største anlegget i verden hvor hele lakseoppdretten foregår på land. Jeg har stor tro på at vi vil lykkes med dette prosjektet. Hvis det går bra, vil vi øke produksjonen både i Danmark på Langsand Laks og etter hvert ekspandere til USA med Atlantic Sapphire, sier Holm.

Han er prosjektkoordinator og eier i Langsand Laks og direktør i det norske selskapet Atlantic Sapphire.

Strøm gir dyrere fisk
Det er ikke bare danskene som er i gang med lakseproduksjon på land. I USA, Canada og i Kina produseres det nå laks som aldri har vært i sjøen. Også i Norge tilbringer fisken en viss tid på land. Men når den har utviklet seg til å tåle saltvann, settes den i mærer i sjøen. Det store spenningsmomentet er hvor mye dyrere laksen blir når hele produksjonen foregår på land.

– Strømutgiftene våre trekker kostnadene opp. Vi må kjøle ned vannet og holde det i sirkulasjon – det slipper man i havet. Til sammen utgjør dette 2-3 kroner ekstra pr. kilo, sier Holm.

FAKTA: NORSK LAKSEEKSPORT
Snittkostnaden pr. kilo slaktet laks levert til Oslo var i fjor rundt 23 kroner, ifølge meglerhuset ABG Sundal Collier.

– Vi kommer aldri til å kunne konkurrere på produksjonskostnad med de mest effektive norske anleggene, men vi har en fordel av lavere transportkostnader fordi vi er nærmere markedene i Europa, sier han.

Lusefri markedsføring
Norske Per Heggelund har akkurat begynt å selge landbasert laks produsert i Seattle på USAs vestkyst gjennom selskapet SweetSpring Salmon. Mens danskene produserer atlantisk laks lik den vi har i Norge, produserer Heggelund stillehavslaks (coho) i ferskvannstanker et stykke fra kysten.

– Jeg tror vi kommer til å se at laks i fremtiden i større og større grad produseres i landanlegg i nærheten av de store markedene. Selv om det er dyrere enn å oppdrette laks i norske fjorder, sparer vi mye på transportkostnader. Å fly laks fra Norge til USA koster 7-8 kroner pr. kilo, sier Heggelund.

Han skal markedsføre fisken sin som bærekraftig og lusefri.

– I USA har norsk laks et ganske dårlig rykte på grunn av mangel på bærekraftig oppdrettsteknologi. Vi regner med å kunne ta en pris som er 20-25 prosent høyere enn hva produsentene får for atlantisk oppdrettslaks i USA, sier Heggelund.

I USA har norsk laks et ganske dårlig rykte. Per Heggelund, lakseoppdretter, USA
TweetDel
Langsand Laks tror også de kan få en høyere pris ved å markedsføre laksen som et miljøvennlig alternativ.

– Ett av de viktigste konkurransefortrinnene til landbaserte anlegg er fraværet av sykdomsproblemer. Om vi oppdager lus i en av tankene, kan vi simpelthen pumpe den full av ferskvann i noen dager. Da vil lusen dø umiddelbart, mens fisken vil klare seg fint, sier Holm.

– Monopolet utfordres
Anlegget i Danmark skal i første omgang produsere 1000 tonn årlig, mens anlegget til Heggelund i USA nå produserer rundt 500 tonn. Til sammenligning produserte Norge i fjor over en million tonn laks.

– Å bygge opp en stor, landbasert industri vil ta mange år, og det vil i alle fall gå 10-20 år før norske oppdrettere trenger å bli nervøse. Men det er ingen tvil om at Norges monopolsituasjon på lakseproduksjon basert på tradisjonell mæreteknologi, vil bli utfordret i fremtiden, sier Heggelund.

– Ingen konkurransefortrinn varer evig
– Jeg har jobbet ganske mye med økonomien i landbaserte anlegg, og jeg blir stadig overrasket over hvor billig man kan produsere laks på land. Jeg tror vi ser konturene av en ny trend, sier professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøgskole.

Han vedgår at mer laks på land betyr at Norge vil kunne bli mindre dominerende i internasjonal lakseproduksjon enn i dag.

– Utviklingen viser at ingen konkurransefortrinn varer evig. Et israelsk selskap har utviklet anlegg med 100 prosent resirkulasjon. Det betyr i prinsippet at man ikke engang trenger vanntilgang for å lage laks, sier Trondsen.

Sammen med professor Victor Øiestad i forskningsselskapet Akvaplan-niva har han utviklet en økonomisk modell for landbasert oppdrett av laks. Den viser at det kan være mulig å produsere laks enda mer kostnadseffektivt enn ved de landanleggene som finnes i dag.

– Ved å lage et anlegg med renner i etasjer kan det produseres like mye fisk i et langt mindre industribygg. I tillegg til bedre ressursutnytting, vil laksen gis mulighet til å svømme langt mer enn i dagens oppdrettsanlegg, og det gir bedre livskvalitet og kjøttkvalitet, mener Øiestad.

Både han og Trondsen synes Norge bør bli mer aktiv i utviklingen av anlegg på land og bruke den nye teknologien overalt i verden for å beholde dagens sterke posisjon innen lakseoppdrett.

– Norge har låst seg fast i sjøbasert oppdrett, og jeg skulle ønske man var mer i front i utviklingen av oppdrett på land. På dette området er danskene ledende, sier Trondsen.

Frykter ikke for næringen
– På grunn av sterke strømmer og dype fjorder er Norges kyst ekstremt godt egnet til å produsere laks i åpne systemer i havet. Dette er et stort konkurransefortrinn som ikke forsvinner, sier Are Kvistad, kommunikasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

Han tror de landbaserte anleggene vil overleve, men han frykter dem ikke.

– De utgjør ikke noen trussel for norsk eksport, og det er en utopi å tenke seg at hele lakseproduksjonen skal over i lukkede anlegg på land. Det krever store energimengder og enorme landarealer, sier Kvistad.

Han mener luseproblemene i den norske næringen er i ferd med å komme under kontroll.

– I de aller fleste anlegg i de fleste regioner har vi relativt god kontroll. Dessuten skjer det mye positivt på forskningssiden som kan gjøre problemet enda mindre i fremtiden.

Mer hos i Aftenposten

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia