Lasarettet til Rjukan sykehus brant ned til grunnen natt til lørdag 7. februar, og verdensarvens bakmenn er sjokkerte og triste etter den ellevte brannen i verdensarven på litt over fem år. Bygget som ble oppført ca. 1920, rett i etterkant av den verdensomspennende pandemien spanskesyken, hadde akkurat passert 100 år, og ble satt opp som et eget bygg som følge av muligheter for å behandle svært smittsomme sykdommer. Bygget ble da også brukt til tuberkuløse, og er en del av eiendomsmassen til Rjukan sykehus som eies av Sykehuset Telemark Helseforetak.
Tre dager etter medlete tre barn seg sammen med foreldrene. De hadde oppholdt seg i huset og laget bål sor å varme seg, men de trodde det var slukket da de dro derfra fredag kveld.
Saken regnes nå som oppklart.
– Utrolig kjedelig og trist, og det var dårlige nyheter å få. Jeg sjekka i verdensarvsøknaden vår for sikkerhets skyld, og bygget var ikke regnet som ett av de 97 signifikante byggene, der selve sykehuset og den røde overlegeboligen som er signifikante objekt, men lasarettet er i randsonen, og ble bygget omtrent da sykehuset ble bygd, så vidt jeg veit. Selv om den ikke var på lista over de signifikante byggene, var det en viktig del av historien som fortelles om industrisamfunnets oppbygging og company town-tanken, sier verdensarvkoordinator Øystein Haugan.
– Helt ufattelig at dette kunne skje. Jeg er oppriktig lei meg. Det er sjokkerende og opprivende å oppleve. Her var det ikke engang strøm til bygget. Jeg synes dette utrolig trist, og det gjør meg oppgitt, sier lokalhistorisk entusiast Bjørn Iversen, som var med å forfattet deler av verdenarvsøknaden og er kjent for å være aktivist på bevaringsfronten.
Lørdag dro Øystein Haugan opp til bygget for å se på restene av det nedbrente bygget.
– Jeg har ikke vært der oppe og sett Lasarettet før, faktisk, men jeg er fortalt at det var dårlig vedlikeholdt, og at det var satt lemmer foran vinduene og dørene, som etter hvert var blitt revet bort. Jeg dro opp for å se på det etter brannen lørdag, men kom ikke helt opp, da det ligger ulendt til i terrenget. Alt jeg så var de tre pipene som står igjen, og jeg skjønner det er helt nedbrent, ser Haugan.
– Det var et hus som stod til forfalls, og jeg er ikke sikker på hvor dårlig det hadde blitt, og jeg veit ikke om det var et bygg som skulle kunne pusses opp over tid, men nå er det uansett uaktuelt. Nå er det for seint.
