Det er langfilmdebutant Rose Glass som er regissør av Saint Maud, som er en psykologisk skrekkfilm som gir oss et originalt og ubehagelig innblikk i tro, galskap og frelse i en fallen verden. Filmen har tatt kritikerne med storm, og det kan ha sammenheng med at den kommer fra studioet bak Hereditary, Midsommar og The Witch, alle filmer som har blitt innprentet som noe av de beste som er kommet av skrekk og grøss de siste årene.
Saint Maud handler om sykepleie og omsorg, samt at det er en dyster og skremmende historie om psykiske lidelser kombinert med usunn gudstro. Her er det nok å ta av for både følelser, livssyn og fantasi.
Hjemmesykepleieren Maud ankommer Amandas hus, en berømt danser som nå har blitt skjør og skrøpelig av sykdom og som nå er isolert i sitt eget hjem. Maud har tidligere jobbet ved et større sykehus hvor flere av pasientene har dødd på mystisk vis. Amanda lar seg fascinere av den ekstremt religiøse unge kvinnen som gir henne noe annet å tenke på enn sykdommen. Maud blir til gjengjeld ubehagelig besatt av sin nye pasient.
Gjennom ekstatiske beskjeder som hun tror kommer direkte fra Gud blir hun overbevist om at hun har blitt sendt til Amanda for å utføre en guddommelig handling. Etterhvert som Maud begynner å miste grepet om virkeligheten, forandrer hennes pleie seg til et dødelig oppdrag om å redde Amandas døende sjel – koste hva det koste vil.
