fbpx

Regjeringens råkjør mot distrikts-Norge fortsetter

Radio Rjukan20. mars 201518min
hoyre_2c6d

Kommunalminister og Høyre-nestleder Jan Tore Sanner leder et av Regjeringens store prestisjeprosjekter – å redusere antall kommuner betydelig, samt skape større og mer "robuste enheter".

Regjeringen ønsker å flytte makt og myndighet nærmere innbyggerne, men bare til de kommunene som er store nok. Forslagene går ut på at du må ha minst 20.000 innbyggere for å ha en videregående skole, og at oppgaver som idag er statlige skal overføres til store kommuner. De sier ikke noe om hvor pengene skal komme fra til de kommunener som allerede idag sliter med å utføre de oppgave de har. Sannsynligvis mener de at pengene skal overføres fra distriktene til de større kommunene, selv om det ikke sies i stortingsmeldingen.
Eksempelvis foreslås det å flytte ansvaret for kollektivtransport og videregående skoler til storkommuner som ligger i felles bolig, arbeids- og serviceregioner. 

– Vi vil ha bedre velferdstjenester og levende lokalsamfunn. Dette vil være den største samlede flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne. Vi ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester. Innbyggerne får best hjelp når kommunene kan se helheten i behovet, sier Solberg i en pressemelding på regjeringen.no. 
– 
Kommunene kan få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester. Tannhelsetjenesten, samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler er blant oppgavene regjeringen nå foreslår å overføre. De individuelle rettighetene ligger fast.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner minner om at dagens kommunestruktur i all hovedsak ble til etter diskusjoner på 1950-tallet.
– Grensene passer ikke til de oppgavene kommunene har fått, det næringslivet trenger eller det livet innbyggerne lever, sier Sanner.
– Norge er mangfoldig og vettet er jevnt fordelt. Derfor desentraliserer vi makt, setter lokalpolitikerne i førersetet og reduserer den statlige detaljstyringen av lokalsamfunn landet over. Vi går fra statlig detaljstyring til desentralisering og maktspredning, sier Sanner.

Regjeringen har startet en gjennomgang av den statlige styringen med kommunene. Resultatet av gjennomgangen vil legges fram for Stortinget våren 2017.

– Vi vil begrense den statlige styringen der det er mulig, både for å styrke det lokale selvstyret og for å fjerne unødvendig byråkrati, sier Sanner.

"For kommuner som forblir små etter kommunereformen foreslås det å utrede muligheten for pålegg om samarbeid om enkelte oppgaver dersom fagmiljøene blir for små", heter det med henvisning til at slike pålegg allerede finnes i særlover i dag innen helse og omsorg.

Allerede i fjor vår mottok Sanner forslagene fra ekspertutvalget. Blant deres forslag var at kommunene bør ha 15.000-20.000 innbyggere. Regjeringen håper flest mulig kommuner frivillig går i gang med å finne seg en ny partner. Noen av dem som ikke gjør det, kan bli tvunget av Stortinget våren 2017.
– Nye kommuner vil i hovedsak være på plass etter kommunevalget i 2019, sier Sanner.

– Med dette blir beslutningene flyttet nærmere innbyggerne. En slik styrking av kommunene gjør at folk for bedre tilgang på de tjenestene de har behov for, sier Høyres kommunalpolitiske talsperson, Frank J. Jenssen.
– Det vil også styrke selve kommunene når lokalpolitikere som kjenner området sitt best selv får mulighet til å bestemme hvordan kommunen skal utvikles, uten dagens statlige detaljstyring, sier Jenssen videre.
Det er samme styrking av kommunene som vi vel har opplevd i den pågående kommunereformen, og der partiet har stått i spissen for å nedlegge tre sykehus i Telemark.

Nå ser vi at det hele er en del av planen om å legge Telemark fylke inn under Vestfold og Buskerud.
I meldingen foreslår regjeringen å invitere fylkeskommunene inn i kommunereformen, slik at det regionale nivået utvikles parallelt med kommunene.

– Vi trenger et regionalt nivå som kan ta en sterkere rolle i samfunnsutviklingen og møte de ulike utfordringene regionene i landet vårt står overfor. Endrede kommunegrenser gjør at fylkene også bør se på sine grenser, sier Sanner.

Forslaget er at fylkeskommunene sommeren 2015 inviteres til å innlede nabosamtaler, med sikte på å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Fylkene får frist til høsten 2016 med å melde tilbake hva de ønsker. Deretter vil fylkesgrenene kunne vurderes av Stortinget sammen med kommunegrensene våren 2017.

Meldingen legger ikke opp til noen automatisk flytting av store oppgaver til storbyene, men åpner for at de kan få muligheten til å ta over ansvaret for videregående skole og kollektivtrafikken under bestemte forutsetninger.
– Storbyområdene våre er i vekst og har noen spesielle utfordringer, men også store muligheter. Vi må gi dem verktøy til å skape bedre byer for innbyggerne, samtidig som vi skal påse at innbyggerne i kommunene utenfor storbyene får likeverdige tjenester, sier Sanner.

Sogn og Fjordane er et av fylkene som vil forsvinne under forslaget til regjeringen.
Fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Aashild Kjelsnes (Ap) er lite imponert over forslagen fra Sanner.
– Det som er lagt fram er den reineste lapskaus av ulike forslag der en ikke ser ting i sammenheng. Jeg er veldig lite imponert, sier Kjelsnes til NRK Sogn og Fjordane.
– Vi har allerede hatt samtaler med Hordaland og Møre og Romsdal om et eventuelt vestlandsfylke, men responsen har vært laber. Fylkeskommunen yter gode tjenester til innbyggerne og jeg ser ingen grunn til at fylket vårt skal forsvinne, sier Kjelsnes.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum forskutterte fremleggelsen da han talte til Sps landsmøte fredag. Han gikk i strupen på den blåblå regjeringen da han åpnet Senterpartiets landsmøte i Haugesund fredag.
– Det nærmer seg kommunevalg, og vår beskjed til Erna Solberg og Siv Jensen i høstens valgkamp vil være: Dere skal ikke få fortsette å demontere norske lokalsamfunn, sa Vedum.
Han mener regjeringen har satt i gang tidenes lokaliseringskamp gjennom politireform, kommunereform og ønsket om sammenslåing av høyskoler og universiteter.
– Sannheten er at regjeringen er ekstremt konfliktorientert i sin måte å drive politikk på, sa han til landsmøtet fredag formiddag.
Dersom Senterpartiet kommer til makten i 2017, kommer alle kommuner som er slått sammen med tvang, til å bli delt opp igjen, lover partileder Trygve Slagsvold Vedum.
– Vi i Senterpartiet frykter ikke folket. Vi har grunnleggende tro på det lokale selvstyret. Derfor vil jeg være helt tydelig: Vi vil oppheve alle tvangssammenslåinger av kommuner som blir fattet av Høyre og Frp dersom vi havner i maktposisjon i 2017, sa Vedum i sin åpningstale til landsmøtet fredag.

KrF forlanger et folkevalgt regionalt nivå. I meldingen foreslår Regjeringen at fylkeskommunene skal inviteres inn i kommunereformen, slik at det regionale nivået utvikles parallelt med kommunene.
– Vi trenger et regionalt nivå som kan ta en sterkere rolle i samfunnsutviklingen og møte de ulike utfordringene regionene i landet vårt står overfor. Endrede kommunegrenser gjør at fylkene også bør se på sine grenser, sier Sanner til Aftenposten.
– For KrF er det viktig at kommunereformen blir en demokratireform der makt og ansvar flyttes nedover, både til kommunene og til et folkevalgt regionalt nivå. Folk må ha tilgang til gode kommunale tjenester med høy kvalitet der de bor, sier Geir S. Toskedal, KrFs kommunalpolitiske talsperson.

KrF mener det er et behov for et folkevalgt regionalt nivå mellom kommune og stat, men vil ha større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner, opplyser partiet.

Mer fra Aftenposten

Stortingsmeldingens innhold

  • Les hele stortingsmeldingen her.

Oppgaver

Noen oppgaver foreslås flyttet, andre foreslås utredet med sikte på flytting eller som del av forsøksordninger.

  • Tannhelse: Foreslås overført til kommunene.
  • Rehabilitering: Kommunene får større ansvar for rehabiliteringstjenester. Kommunene skal kunne se mer helhetlig på den enkeltes behov uavhengig av at ansvaret ligger på et annet forvaltningsnivå som i dag.
  • Distriktspsykiatriske senter (DPS): Forsøksordning med overføring av driftsansvar for DPS til kommuner med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Pasientrettighetene ligger fast.
  • Basishjelpemidler: Det skal foretas en gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken og ansvarsdelingen mellom stat og kommune.
  • Varig tilrettelagt arbeid: Utrede ansvaret for finansiering og forvaltning med sikte på overføring til kommunene. Sanner konstaterer et kunstig skille i dag mellom kommunalt og statlig ansvar, der staten tar ansvar i dag for varig tilrettelagt arbeid. Kommunal hjemmehjelp kan få større ansvar for disse oppgavene.
  • Arbeids- og utdanningsreiser: Transporttilbud som sikrer funksjonshemmede muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Foreslås overført til kommunene.
  • Pasienttransport: Deler av ansvaret foreslås overført til kommunene.
  • Barnevern: Ansvarsdelingen mellom stat og kommune skal gjennomgås frem mot en egen proposisjon våren 2017. Mulige forsøk med utvidet kommunalt barnevernsansvar fra 2016.
  • Familievern: Mulig overføring til kommunene. Utredning varsles.
  • Vigselsrett: Foreslås overført til kommunene.
  • Godkjenning av svømmeanlegg: Foreslås overført til kommunene.
  • Noen sivile politioppgaver foreslås overført.

Styrket lokaldemokrati

Makt skal desentraliseres og kanaliseres til sterkere lokalsamfunn for økt innbyggerinnflytelse.

  • Tilskudd til frivillighetssentralene foreslås overført til kommunene.
  • Utmarksforvaltningen skal forenkles.
  • Kommunenes ansvar for lokal nærings- og samfunnsutvikling foreslås formalisert, videreutviklet og lovfestet.
  • Kommuner kan fastsette snøscooterløyper. Vannscooteransvaret for forbudssoner vurderes overført til kommunene.
  • Forenklet plan- og bygningslov.
  • Utviklingsavtaler foreslås vurdert til fire storbyområder. Det vil i så fall forplikte staten til mer samarbeid og færre innsigelser.
  • Forslag om å overføre tilskuddsordninger til kommunene innen: nærings- og miljøtiltak innen skogbruk, tiltak i beiteområder, kulturlandskap/jordbruk og verdensarvområder.
  • Utrede overføring av konsesjonsmyndigheten for småkraftverk til kommunene.
  • Myndighet for enkelte utslippstillatelser og saker om støy kan overføres til kommunene.
  • Økt ansvar innen naturforvaltning.

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia