Radio Rjukan
Maja Helene Lunde (49) er blitt en av Norges mest leste forfattere, etter at bøkene i «klimakvartetten» har blitt oversatt til 41 språk, og bøkene solgt i vanvittig antall. Nå er hun kåret til den andre vinneren av Mariprisen, etter Ane Dahl Torp som fikk den i fjor.
Prisutdelingen finner sted under den siste forestillingen av årets Marispel, en anerkjennelse som kommer etter en lang rekke andre utmerkelser for hennes mangfoldige forfatterskap, som inkluderer Peer Gynt Prisen, Fabelprisen, Bokhandlerprisen og Bjørnsonprisen.
Men før den enestående suksessen med boken som ble en instant hit, «Bienes historie», var hun barne- og ungdomsbokforfatter. Og i den tida, i 2010, var Lunde involvert i et filmprosjekt på Rjukan som aldri så dagens lys – en historie som nå dukker opp igjen i lys av hennes nye æresbevisning.
Maja Lunde var involvert i et ambisiøst filmprosjekt med sin faste regissørsamarbeidspartner Johanne Helgeland. Planen var å lage en ungdomsfilm satt til Rjukan, et prosjekt som Lunde hadde skrevet en konkret historie for.
– Vi jobbet sammen om et prosjekt som vi ønsket at skulle foregå på Rjukan. Jeg hadde en filmhistorie som foregikk på Rjukan, og som var helt konkret tenkt med utgangspunkt i Rjukan. Prosjektet involverte grundig research på Rjukan, hvor de var mange dager. De utforsket ungdomslivet og søkte etter potensielle skuespillere. En av personene de intervjuet grundig, blant mange, og ble svært begeistret for, var Silje Merete Fjellbu, som da var lokal AUF-leder.
Vi vet at hun noen måneder senere tragisk var blant de omkomne på Utøya-massakren. Lunde understreker imidlertid at dette ikke var årsaken til at filmen aldri ble realisert.
– Nei, det var det ikke. Det var mer at det å løfte et filmprosjekt er så utrolig kostbart, og vi klarte ikke å finne nok finansiering til det den gangen, forklarer hun.
– Sånn som det ofte er med veldig mange filmprosjekter. Det er vanskelig å løfte det finansielt, så det som kunne blitt min første film ble dessverre lagt på is. Det skjer med veldig mange filmprosjekter. Man må ha et veldig nøkternt forhold til prosjektene sine når man jobber med film og TV, for det er de aller færreste som blir noe av, sier Lunde.
– Men det var en fin tid på Rjukan, og selv om filmprosjektet på Rjukan aldri ble noe av, er det noe jeg husker veldig godt, sier Maja. Men etter at de filmplanene på Rjukan ble lagt på is, utga Lunde «Bienes historie», en roman som ble en internasjonal sensasjon kort tid etter at den gikk i taket i Norge. Boken er oversatt til 41 språk, deriblant kinesisk, og har solgt i millioner av eksemplarer.
– Det forandret jo på en måte mitt liv. Plutselig fikk den enorm suksess, og det er klart at det var veldig endrende for meg da. Suksessen fortsatte med bøker som «Snøsøsteren», som også ble en internasjonal bestselger og senere ble filmatisert for Netflix i 2024. Lunde har også skrevet manus til filmen «Over grensen», som ble en fin suksess, regissert av Johanne Helgeland. Og de to har et nytt filmprosjekt på gang sammen, som de jobber med å få finansiert: en filmatisering av barneboken «Tordendronningen», som de håper å få opp som kinofilm.
Men Maja eksperimenterer stadig med nye formater, inkludert teater. Maja Lunde er ikke bare en forfatter som har erobret verden med sine fortellinger om natur, klima og menneskelige relasjoner. Hun har også vist seg som en tydelig stemme i samfunnsdebatten, spesielt når det gjelder barns digitale liv. Det er nettopp dette engasjementet, i tillegg til hennes litterære virke, som har gitt henne Mariprisen.
– Når man har et forfatterskap som har nådd såpass bredt, så har man jo en slags plattform. Og da har jeg tenkt på hvordan jeg skal bruke den stemmen til noe. Det har vært naturlig at mange mener jeg har vært aktivistisk i forhold til klima og natur, fordi det har jeg skrevet fire romaner om, men jeg vil ikke kalle meg aktivist, selv om det er noe jeg er opptatt av.
– Men jeg har vært veldig engasjert i barn og teknologi gjennom mange år.
Mariprisen anerkjenner spesielt Lundes innsats i debatten om barns skjermbruk. Hennes bok «Skjermbarna», boken med den tvetydige tittelen, har satt søkelyset på de potensielle negative konsekvensene av overdreven skjermtid for barns utvikling, både kognitivt og psykisk.
– Det er jo en bok som faktisk handler om hvordan vi skal skjerme barna fra skjermbruk. Det skjer jo over hele verden, men i hvert fall i den vestlige verden, at det snakkes veldig mye om hva vi kan gjøre for å regulere teknologien, og ikke minst for å sørge for at barn og unge ikke tilbringer hele livet sitt med en skjerm, mener Maja.
Lunde peker på at store teknologiselskaper tjener på vår tid og våre personopplysninger, og at vi har latt barn bli en del av denne industrien. Hun frykter at barn går glipp av essensielle ting som søvn, bevegelse og sosialt samvær, som er grunnsteiner i god psykisk helse.
– Det som jeg synes er mest bekymringsfullt, er at når du bruker så mange av døgnets våkne timer på å sitte og se på Reels, på TikTok eller lignende innhold, så går du glipp av ting du trenger. Og vi vet jo at vi, både barn og voksne, trenger for eksempel å sove nok. Vi trenger å bevege oss nok. Og vi trenger sosialt samvær med andre mennesker, og de tre tingene er grunnsteinene i god psykisk helse, sier Maja. Nyere forskning som forteller at barn som er mye på skjerm viser hjernesvinn som ligner på det som skjer i hjernen hos alzheimer-pasienter, overrasker henne ikke.
– Tendensen er klar. Ungdom som avtjener verneplikt viser at intelligensen går nedover, og det er skremmende, sier Maja.
Selv om Lunde allerede har mottatt en imponerende rekke priser, ser hun på Mariprisen som en viktig anerkjennelse, spesielt for arbeidet med barn og skjerm.
– Det har rett og slett vært ganske mye hard jobbing, sier hun, og refererer til møter med politikere og medieutspill.
– Og det er jo desto hyggeligere å få en sånn type anerkjennelse for det arbeidet og for det at jeg har orket å stå i denne debatten i tre og et halvt år nå, sier hun og legger ikke skjul på at hun har møtt motstand fra visse miljøer.
Fremtiden vil bringe mer fra Maja Lunde. En ny voksenroman kommer i uke 41, men om den kan hun foreløpig ikke røpe noen ting.
– Kanskje jeg kan si noe på scenen ved Rjukanfossjuvet i slutten av juli. Jeg vet ikke ennå. Men jeg gleder meg veldig til å ta turen til Rjukan igjen, og se Marispelet for første gang. Jeg har hørt mye om spelet, og gleder meg veldig til den turen til Rjukan, sier Maja, som tirsdag drar til Japan på bokturné.
De som vil se Mariprisen-utdelingen og møte Maja Lunde da bør booke billetten til Marispelets siste forestilling lørdag 25. juli, som er fem dager før Maja Lunde fyller 50.
