fbpx

– Ingen sammenslåingsfordeler

Radio Rjukan8. mai 201510min
bjarne-jensen4_98cd

Etter et par timer i salen oppsummerte tilhører Astrid Ulleren ganske greit;
– Finnes det i det hele tatt noen fordeler med kommunesammenslåing. Når jeg virkelig prøver å finne noe, så kommer jeg ikke på ett eneste argument for, spurte hun.
Hun fikk ett argumement for, fra SV's Berit Grimsrud Syversen.
– Det eneste jeg kan tenke meg er argumentet for større og mer robuste fagmiljøer f.eks. innen barnevern og psykiatri, men det er vel det eneste.

""Og professor Bjarne Jensen hadde ikke mer å fylle på.
– Det finnes nesten ikke saklige argumenter for kommunesammenslåing hvis man baserer seg på fakta, sa Jensen, og viste til at det heller ikke er noe å spare på det.
Da hadde Jensen gått grundig igjennom både sammenligninger med andre land og kommunestørrelser, samt sett på ulike sammenslåinger historisk sett. Flere interessante historiske eksempler setter kommunesammenslåinger i et grelt lys, der mindre kommuner som var sammenlignbare sa enten ja eller nei, og der de som sa nei idag blomstrer, mens de som sa ja er reine fraflyttingskommuner. Småkommunebne som har gått inn for sammenslåing er nesten fraflyttet, sa han og brukte Grip som det grelleste eksempelet.
– Hvordan tror dere det ville gått på øykommunen Utsira? spurte han retorisk.

– Det viser seg at folk er mest fornøyde i de små kommunene, mens desto større kommunen blir, desto større blir misfornøydheten med f.eks. eldreomsorgen, sa Jensen.
Han påpekte også at det var et demokratisk problem. En storstilt sammenslåing fra 428 til ca. 100 kommuner vil ikke bare bety at vi får noen av de stlørste kommunene i Europa, men det vil også føre til mer enn halvering i antall folkevalgte, og betydelig større avstand til politikerne og politisk påvirkning.
Han fortalte at England under Thatcher gjennomførte den mest dramatiske omstruktureringen, der de i Storbritannia idag har de største kommunene i Europa, men helt nede i 30% oppslutning ved valg.

– Norge er på nesten alle stsatistikker et av verdens absolutt beste land og leve i, så noe må vi jo ha gjort riktig. Vi har, etter det jeg kan se, vært usedvanlig dyktige, selv om vi ikke regner med oljepengene, på å skape et fremtidsrettet og godt samfunn, sa Jensen.
– Det foregår stor innovasjon i distrikts-Norge, og i motsetning til det som hevdes, er det ofte her den store vedriskapningen finner sted, sa Jensen.
– Ikke i storbyene. Ofte er dette inntekter som er overført fra distriktene.

– Norges kommunestørrelse ligger på et gjennomsnitt i Europa. Vi har ikke håpløst små kommuner, slik det blir sagt, og det er heller ikke grunnlag for å i at det systemet vi har idag vil bryte sammen.
Det sa Erna Solberg for 10 år siden om idag, og andre har sagt det før, sa Jensen.
– Det rare er at Høyre tidligere stod for valgfrihet, men at de nå har arvet tankegods fra 50-tallet og regimer vi helst ikke vil sammenligne oss med, når det gjelder sammenslåinger og vilje til å bruke tvang i slike saker, sa Jensen.
Han påpekte at Arbeiderpartiet nå tydelig har ramlet ned på valgfrihet, etter å ha vært uklare, og at det nå er klart flertall i Stortinget for valgfrihet på området.
– De eneste som ikke uttaler klarhet på dette området er Høyre og FrP, sa Jensen, som mente at det ikke var noe å frykte med hensyn til trusselen som lå om tvang.

Samtidig var han opptatt av at samarbeid mellom kommuner er en viktig årsak til kommunal effektivitet, selv om man må passe på å holde interkommunale selskaper i ørene, slik at de ikke begynner å oppføre seg som privat virksomhet, og glemmer sitt kundeforhold.

Han avviste også rekrutteringsproblemer.
– Det er størst mangel på ingeniører, barnehagepedagoger og sykepleiere i sentrale kommuner. Det er en myte at kompetansenivået i de mindre kommunene er lavere. Over 40% av de ansatte i kommunene har utdanning på høyskole og universitetsnivå, sa Jensen.

""En klar konsekvens av sammenslåinger er færre ansatte i sentral kommuneadministrasjon. Færere rådmenn og ordførere, og større avstand til disse. Man flytter arbeidsplasser og viktige funksjoner til kommunesenteret i den største kommunen, mens de små kommunene tappes for arbeidsplasser. Det viser alle kommunesammenslåinger, understrekte Jensen.
– Kommunehusene i de små kommunene tømmes for viktige funksjoner, og deretter følger nesten alltid NAV, den lokale sparebanken, helsetjenester, butikker og kaféer. Der er tallenes tale helt klar, sa Jensen, som understrekte at større kommuner ikke ga lavere kommunale utgifter, snarere tvert imot.
– Det brukes som et argument, men det holder dessverre ikke vann. Men det koster likevel mer å yte tjenester som skole og eldreomsorg i kommuner med spredt bebyggelse. Men merk dere at ingen snakker om å flytte mennesker bare tjenester, men det er jo faktisk å flytte mennesker de gjør med slike sammenslåinger, sa Jensen.
– Det blir skapt større fagmiljøer, men man får ikke flere fagfolk, og legg merke til at det blir lettere å privatisere tjenester i store kommuner. De private er nesten ikke interessert i å drive tilbud i små kommuner, sa Jensen.

Han oppsummerte før en spørsmålsrunde hva en storstilt kommunesammenslåing ville bety:
– Økt sentralisering og svekkelse av distriktene.
– Svekket lokaldemokrati – fra folkestyre til elitestyre.
– Økt mulighet for konkurranseutsetting og privatisering av kommunale tjenester.

Professoren kunne svare på, og hadde tall på det meste, som kom av spørsmpl. Men én ting kunne han ikke svare klart på, og det var hvor disse idéene komme rfra.
– Det er vanskelig å si og svare entydig og logisk på det. Det e rstrømninger som kjennes igjen fra 50-tallet, og fra mer autoritære regimer. Det er imidlertid klart at det norske lokaldemokratiet slik vi kjenner det utsettes for press, og at vi er iferd med å endre Norge drastisk i forhold til slik det har fungert ganske godt i svært mange år, sa Jensen, før han fikk store ovasjoner fra forsamlingen som var politisk fra alle leire.

Tidligere hadde han bekreftet at lokkemidlene som ble gitt til kommuner som frivillig gikk for sammenslåing, bare var midler som ellers hadde gått til å legge om datastruktur og tjenester i sammenslåingen, og ikjke var frie midler til fri bruk for kommunene.
De utgjorde dessuten bare 2-3 % av totalen.

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia