Med unntak av at det skjer en kransenedleggelse på fabrikkbrua like før, er det 1.mai appellen ved minnestøtta over de falne som alltid markerer begynnelsen på 1. mai-markeringene på Rjukan. I år var det Kristen André Olsen som holdt appellen, med ordfører Kathrine Haatvedt og Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Telemark Jone Blikra som flaggholdere sammen med andre sentrale i Tinn Arbeiderparti, samt noen tilhørere som også sa ja til å holde flagg i flaggborgen.
Nå fortsetter 1. mai-feiringen med flaggborg fra Rjukanhuset opp til Adminiparken hvor Rjukan Janitsjar skal spille, og der det blir en stille kransenedleggelse på minnestøtte for 22. juli, før alle som vil inviteres til Saaheim Folkets Hus, der det blir beverting, taler og appeller, blant andre av Blikra og SVs Stortingsrepresentant .Audun Lysbakken. Et par timer seinere blir det det tradisjonsrike 1. mai-arrangementet på Vemork.
Her er appellen til Kristen André Olsen i sin helhet.
«Kamerater, venner, innbyggere av Rukan og Tinn. I dag samles vi for å minnes de fallende, de som ofret sine liv for vår frihet og vår fremtid. På denne spesielle dagen, hvor vi feirer arbeidernes kamp og solidaritet, er det viktig å stoppe opp og reflektere over den rike historien som har formet oss som samfunn i Tinn kommune, som så mange andre steder.
Her bærer vi med oss arven fra krigen. Vi minnes med ærbødigheter og takknemlighet de som ga alt for å kjempe mot okkupasjon og undertrykkelse. Deres offer minner oss om verdien av frihet og selvstendighet, og hvor viktig det er å stå opp mot urett.
Under krigen var arbeiderbevegelsen sterkt begrenset i sin virksomhet. 1. mai-markeringer ble forbudt, og mange av våre landsmenn og kvinner måtte ofre sine liv for rettighetene vi nå har. Mange unge menn og kvinner fra vårt eget lokalsamfunn ga sine liv i kampen for frihet og like muligheter. Deres offer må aldri glemmes.
Arbeidernes kamp for frihet og like muligheter er en integrert del av vår felleshistorie. Det er gjennom deres kamp at vi har oppnådd mange av de rettighetene og privilegiene vi nyter i dag. Arbeiderne har alltid vært ryggraden i samfunnet vårt, og deres bidrag kan ikke undervurderes. Deres innsats har formet vår nasjon, og gjort dem til det det er i dag.
Men la oss ikke glemme at arbeidernes kamp ikke kun er noe som tilhører fortiden. I dag, i et stadig mer moderne samfunn, er arbeiderne viktigere enn noensinne. De er bærerne av samfunnet vårt. De som holder hjulene i gang bokstavlig talt og billedlig talt. Uten arbeiderne vil vi ikke ha de grunnleggende tjenestene vi tar for gitt, som rennende vann, elektrisitet, helsevesen og utdanning.
I en tid hvor teknologi og automatisering endrer arbeidslandskapet dramatisk, er det viktigere enn noen gang å støtte arbeiderne og sikre at de får rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og verdigheten på arbeidsplassen. Vi må erkjenne at arbeiderne er hjertet av samfunnet vårt, og at deres velvære og trivsel er avgjørende for vår felles fremtid.
Vi må også vise solidaritet med våre medmennesker som lever under vanskelige forhold, slik vi nordmenn gjorde under krigen. I dag ser vi tragediene som utspiller seg i Ukraina og Gaza. Hvor uskyldige mennesker lider under konflikter og krigshandlinger. Vi må stå sammen med dem, vise dem vår støtte og hjelpe til så godt vi kan.
La oss bruke denne dagen til å minnes de fallende, til å hedre deres offer og til å fornye vår forpliktelse til å kjempe for en bedre fremtid preget av frihet, rettferdighet og solidaritet. For arbeiderne, av arbeiderne og med arbeiderne.
Takk!»
Så la han ned en flott blomsterkrans ved foten av minnestøtta, og proklamerte ett minutts stillhet.
